Meny

Fremtiden ligger i havet

Havet er sentralt for å løse globale utfordringer innen mat, klima, helse og energi. Økt befolkningsvekst, matbehov og globale klimautfordringer gjør havforskning, havressurser og marine næringer til noen av de aller viktigste satsingsområdene i vår tid.

Havet har alltid vært viktig for oss, men blir enda viktigere fremover: 

  • Havet skal gi oss mat, ikke minst sunn mat
  • Havet skal trygge arbeidsplasser langs kysten og i næringslivet generelt
  • Havet er vårt medisinskap, kjøleskap og arbeidsplass

Globale utfordringer

Våre globale utfordringer knyttet til miljø, klima, matbehov, bærekraftig forvaltning av havressurser og utdannings- og kunnskapsbehov, krever nytenkning og økt samarbeid mellom ulike aktører, både i Bergen, i Norge og i verden. 

De globale utfordringene knyttet til havet kan ikke løses av enkeltland, men krever internasjonalt samarbeid. Norge, som havnasjon med verdensledende forskningsgrupper, forvaltningsmiljø og næringsaktører, vil kunne spille en stadig viktigere rolle i å sikre sunne og produktive hav og bærekraftig forvaltning av havressursene. 

Den blå økonomien

Den “blå økonomien” blir stadig viktigere. I dag står den blå økonomien i EU for 5,4 millioner jobber og genererer nesten 500 milliarder euro årlig, ifølge EUs Blue Growth-strategi.

Hovedpoenget i denne langsiktige EU-strategien er potensialet for mer og bærekraftig vekst i den marine- og maritime sektoren, særlig innenfor fornybar energi, akvakultur, havbruk, blå bioteknologi og kystturisme. EU-strategien legger vekt på at havet i seg selv har et stort potensial for innovasjon. 

Havet er viktig for Europa

  • 23 av 28 EU-land har kystlinje
  • EUs kystlinje er 7 ganger lengre enn USAs og 4 ganger Russlands
  • Halvparten av EUs innbyggere bor i maritime regioner
  • EU har større havareal enn landareal under sin jurisdiksjon
  • EU med sine utenforliggende regioner utgjør verdens største maritime område
  • EU er Norges viktigste eksportmarked i dag og Norge er samtidig EUs viktigste leverandør av sjømat

Verdens matbehov

Omtrent 70 prosent av jordens overflate er dekket av hav, men bare to prosent av maten vår kommer herfra i dag. Verdens befolkning passerer 10 milliarder de neste 30 år og FNs matvareorganisasjon mener det eneste alternativet er å dekke deler av det økte matbehovet fra havet.

Norges posisjon

Norge rår over et havområde på over to millioner kvadratkilometer og kan bli en viktig bidragsyter for å dekke verdens matbehov. Norges totale kystlinje, inkludert fjorder, bukter og øyer, utgjør totalt over 100 000 km.

Sjømatnæringen er en av Norges fremste eksportnæringer og hver dag blir det servert 37 millioner måltider med sjømat fra Norge rundt om i verden. 

Fra 1970 har sjømatnæringen nesten 10-doblet verdiskapingen målt i faste priser, mens landets totale BNP, inklusive olje/gass, har vokst 3,7 ganger.

Norge er i dag den 7. største forskningsnasjonen i fiskeri- og havbruksforskning, og den nest største forskningsnasjonen når det gjelder atlantisk laks.

Norge er en havnasjon med høy kompetanse innen havteknologi. Samtidig står Norge nå overfor en omstilling fra en oljebasert økonomi til en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi. 

Regjeringen mener at fiskeri- og havbruksnæringen har potensial til å bli en av Norges store fremtidsnæringer, blant annet basert på våre naturgitte fortrinn for marin produksjon og teknologien fra petroleumsnæringen. 

Det er antatt at marin verdiskaping i Norge vil utgjøre 550 milliarder kroner i 2050. 

Norges fremtidige betydning internasjonalt er avhengig av havets betydning, samt vår evne til å videreutvikle kunnskapsnasjonen på feltet via økt samarbeid mellom ulike marine sektorer. 

Norge har lange samarbeidstradisjoner mellom marin næring, forvaltning og forskning sammenlignet med mange andre land. Potensialet for enda sterkere samarbeid mellom næring, forskning og forvaltning er betydelig og vil gi store gevinster. 

Facebook Twitter Google+ Pinterest
×
×

Log in